Bokmålsordboka
ilde, elde 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å elde | elder | elda | har elda | eld! |
| eldet | har eldet | |||
| å ilde | ilder | ilda | har ilda | ild! |
| ildet | har ildet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| elda + substantiv | elda + substantiv | den/det elda + substantiv | elda + substantiv | eldende |
| eldet + substantiv | eldet + substantiv | den/det eldede + substantiv | eldede + substantiv | |
| den/det eldete + substantiv | eldete + substantiv | |||
| ilda + substantiv | ilda + substantiv | den/det ilda + substantiv | ilda + substantiv | ildende |
| ildet + substantiv | ildet + substantiv | den/det ildede + substantiv | ildede + substantiv | |
| den/det ildete + substantiv | ildete + substantiv | |||
Opphav
norrønt elda; av ildBetydning og bruk
nå sjelden: fyre
Eksempel
- ilde i ovnen